Hjem > Nyheter > Swiss o-week igjen en stor opplevelse

Swiss o-week igjen en stor opplevelse

8 august 2011

Årets utgave av Swiss o-week (sveitsisk 6-dagers) gikk uten mange Raumarløpere tilstede
. De som ikke var der gikk absolutt glipp av storslagen natur, tøffe løyper og krevende orientering.

Familien Kjeldsberg/Iversen, Anne Catherine og Asle samt Morten hadde tatt turen og angret ikke i etterkant. I tillegg var tidligere Ullensakerløper Ingjerd Vestengen med + barn (nå Lillomarka) og Silje som reiste med landslaget. Silje løper nå som kjent for Sävedalen i Sverige men vil løpe for Raumar i NM-sammenheng.

 

Disse underlige steinhusene møtte oss før konkurransene startet. Her var SOW-Zentrum (stevnekontoret) og en av heisene som førte oss til fjells startet her. Området var også utgangspunkt for de mange andre turistene som kjørte mountainbike ned fjellsidene
.

 

 

 

 

 

 

 

 

Første løpsdag gikk i skogsterrenget nede i dalen med målgang nettopp ved husene på bildet ovenfor. Det var vanskelig orientering for flere av løypene, og i Sveits er det sjelden helt flatt. Det går enten bratt oppover eller bratt nedover. Derfor blir løpstidene gjerne lengre for normalløperen. I de fleste klassene er det likevel noen som klarer å løpe styggfort. Dag 1 var terrenget som lå lavest over havet, 1000-1100 moh. Høyden er en utfordring som løpene i Sveits i tillegg har. Det kan være en fordel å tilbringe noen dager eller en uke i forkant på de kanter.

Dag 2 bar det til fjells. Crap Sogn Gion ligger 2228 meter over havet og flere fant fram jakker og luer på toppen om morgenen. Temperaturen steg imidlertid noe utover og været holdt seg heldigvis bra. Terrenget denne dagen var helt åpent uten et eneste tre. Brutal start for noen, Morten hadde f.eks. 150 meter stigning til første post. Orienteringa var rimelig enkel. Her var det om å gjøre å ha høyt oksygenopptak i motbakkene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flims Dorf sett fra Flims Waldhaus

 

Dag 3 skulle vi til det høyestbeliggende løpsterrenget i løpet av uka. Samlingsplass var ved foten av isbreen Vorab, som tidligere fungerte som sommerskisenter. Utgangspunktet var 2570 moh men flere av postene lå mer enn 2600 meter over havet. Mange hadde kun stein under beina hele løpet, andre hadde noen strekk på beitemark litt nedenfor i tillegg. Det gjaldt å holde tunga rett i munnen med kun stein så langt øyet kunne se. Lettere ble det ikke da det var smeltevann fra isbreen som hadde blitt til ekstra vanndammer som ikke sto på kartet.

Hviledagen var kjærkommen for de fleste, selv om Asle var godt i gang med sin vonde rygg og kunne løpt et løp da. Anne Catherine og Asle valgte å dra på en rundtur i distriktet med leiebilen inkl. en tur til Engadin hvor de har bekjente. Asle mente også at det var fordelaktig å reise innom lavereliggende strøk for raskere å restituere seg
. Morten hadde blinket seg ut en togtur med Rhätische bahn gjennom et elvejuv. Dette var spektakulært selv om toget godt kunne kjørt litt langsommere for at turen kunne nytes bedre. Da hadde det vart lengre også. Åpen vogn gjorde fotograferingen optimal. Familien Kjeldsberg/Iversen var i Davos i forkant av SOW. Alle utenom Mona som slet med en skade deltok i kortere og lengre løyper
. Einar løp 78 km på ca.9 1/2 time og det er smått fantastisk. Det er litt annerledes kupering der enn vintermaraton på Jessheim. Iversens løp dermed ikke alle dagene i SOW men slappet mer av.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alpehornorkester på Crap Sogn Gion (dag 2)

 

Torsdag (løp 4) skulle vi bare opp til 1626 moh. Start 1 var imidlertid på 2000 meter. Men selv om det var mye nedover totalt sett var det ikke enkelt å løpe. Løypeleggerne hadde nemlig lagt noen av strekkene rett ned lia istedet for på skrå. Avslutningsvis på etappen var mange innom et område som minnet om starten på dag 1 (start 1). Mye stein, merkelige skrenter som snodde seg rundt koller, groper og generell trollskog.

Dag 5 hadde målgang 2127 moh. Starten lå enda høyere, ca 2260 moh. Denne dagen var det igjen null trær i sikte. Nå var det slakere helning og mulig å skru opp farten. Målstrekket var av det tøffe slaget, rett opp nærmest.

Avslutningsløpet gikk med målgang i Flims Dorf som var en av de tre stedene løpene var sentrert rundt. Heisen opp ble en flaskehals for de som startet utpå formiddagen, og etterhvert måtte speaker la folk med dårlig tid snike i køen. Også på dette løpet var et parti inne i svært vanskelig terreng med dårlig sikt og løpbarhet, store steiner og skrenter og mange groper.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vorab (dag 3) hvor toppen til venstre var på godt over 3000 meter.

 

Totalt sett var uka spektakulær, som alltid i Sveits. Været var vi heldige med. Det begynte å regne på dag 5, ellers kom regnet på ettermiddagene og på søndagen etterpå som var hjemreisedag for de fleste.

Man blir sliten av så mange løp i høyden, og godt å slappe av på flyet med norske aviser.

RESULTATER RAUMARLØPERE (MAKSIMAL SCORE 5000 pts):

D45K, Anne Catherine:  19.plass av 52, 3308 poeng

H50, Asle: 58.plass av 128, 3237 poeng

HAK, Morten: 45.plass av 124, 2942 poeng

D40, Mona: 71.plass av 72, 1086 poeng (2 løp)

H50, Einar: 124.plass av 128, 1454 poeng (3 løp)

Challenge kort, Martin: 33.plass av 83, 2465 poeng (4 løp)

Silje endte på 7.plass i Damer elite i et godt startfelt.

De fem beste løp teller, et løp strykes. Vinneren får 1000 poeng . Bruker man dobbelt så lang tid får man 500 poeng.

Bildene under: Daniel Hubmann ut på sløyfe 2 i elitens prolog lørdagen før massene skulle starte på sine konkurranser.

Hege og Kjetil (Asker SK), Ola (Kongsberg), Morten og Ann-Karin (Kongsberg).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tags:

Kommentarer er stengt